Vinterdekk - soga om råneren

Når du skifter fra sommerdekk til vinterdekk, Vanlige folk vs rånere;

Vanlige folk:
-Bilen er helt lik som på sommerdekk bortsett fra litt mer dekkstøy..

Rånere:
-Bilen blir så lav at du må unngå alt fra små steiner og isklumper til ujevnheter og humper i veien.
-Normal bredde på dekkene gjør at bilen ikkje sporer hver jævla gang den lukter ujevn asfalt.
-Du får plutselig plass til hånda mellom dekk og hjulbue.
-Dekkene er innafor skjermen
-Du har plutselig lovlige dekk (til tross for at resten av bilen er langt ifra innafor reglene).

Min Sykdom - Hofteleddsdysplasi Oppdatering

Heihei :)

 

I april fortalte eg dere om min sykdom Hofteleddsdysplasi, og hvordan det er for meg å leve med.

Jeg lovte dere en oppdatering når jeg hadde vært på Hagavik, og beklager at jeg ikke har kommet med flere innlegg ang. dette.

Men jeg er her nå, og har vært på Hagavik 2 ganger siden forrige innlegg om dette, og er kommet noen skritt nærmere en løsning.

Planen fremover er at jeg, etter en vektreduksjon (midjemål er hovedfokus), å få en operasjon kalt periacetabulær osteotomi (kommer forklaringer lengre nede).

Jeg må gå sakte men sikkert ned i vekt, for å ikke påføre kroppen flere sjokk enn nødvendig, da operasjonen er ganske stor og krevende.

Vektreduksjonen er nødvendig i.o.m. at det er en operasjon som går gjennom magen, og om jeg ikke går ned vil det bli vanskelig for legene å for det første klare å utføre operasjonen og ikke minst så kan det bli store komplikasjoner om jeg ikke går ned.

Legen på Hagavik og jeg ble enige om at ca. 1 år bør være målet her på når vi tenker at det er realistisk at jeg kan ha gått ned nok og er klar for operasjon.

Når det er sagt så betyr ikke det at jeg har null kontakt med Kysthospitalet frem til det; tvertimot. Jeg har en telefontime i november, og skal fortsette å ha en jevnlig kontakt ca. hver 3dje måned for å se om det går rette veien for meg.

 

My life as of now: 

 

Livet mitt nå fortsetter slik som det har vært det siste året; hjemme - borte - uavgjort. For dere som lurer på hva eg mener med denne setningen så er det så enkelt som at selv om eg har mye smerter og orker å gjøre veldig lite, så er eg veldig rastløs av meg.

Å sitte stuck i sofaen hjemme i stuen er noe jeg bare klarer for små perioder før det klikker helt for meg.

Derfor er jeg veldig glad for at jeg har ungdomskort -og gjett om jeg får valuta for de 350,- jeg betaler i måneden for det!

Jeg reiser å besøker familie og venner, for å få "byttet stue" innimellom. Turene går til Øystese, Tysnes, Husnes, Sunde, Os, Strandebarm, Ølve og listen fortsetter.

Det er så deilig å kunne reise vekk litt, men samtidig vite at jeg alltid har en enestående fantastisk forloved å komme hjem til når jeg har vært på tur.

 

Hipdysplasia & Periacetabular osteotomy:

 

Utdrag fra Kysthosptitalet i Hagevik sin brosjyre om operasjonen:

Hva er hofteleddsdysplasi og hva innebærer det å ha en slik til‐ stand?

Hofteleddsdysplasi er en fellesbetegnelse på flere former for utviklings‐ forstyrrelse av hofteleddet.

Hoftekulen på toppen av lårbeinet støttes ikke tilstrekkelig av hofteskålen, som en del av bekkenet.

Symptomer på hofteleddsdysplasi kan oppstå første gang i godt voksen alder, og da gjerne som belastingsavhengige smerter, klikk i hoften, låsning i perioder av leddet eller en følelse av at hofteleddet er ustabilt.

Tilstanden er mer vanlig hos kvinner, og arv spiller en rolle sammen med enkelte forhold omkring svangerskap/fødsel(seteleie).

Selv om dysplasi er påvist i barneårene og behandling er gitt i form av pute og eventuelle operasjoner, er det dessverre ingen garanti for at det utvokste hofteleddet tilfredstiller de strenge krav naturen stiller for at et hofteledd skal fungere perfekt gjennom et langt liv.

Symptomer oppstår gjerne først ved mindre skader av leddleppen som omgir hofteskålen og dernest vil bruskranden i hofteskålen påvirkes.

Graden av nedbryting vil være knyttet til tilstandens alvorlighetsgrad, aktivitetsnivå og tid.

Undersøkelser av store pasientgrupper har konkludert med minimumsverdier for støtte som må til for at en hofte skal.

Totalprotese i kne kunne vare et normalt langt liv uten slitasjeforandringer (artrose).   

Hofteleddsdysplasi er den hyppigste enkeltårsaken til at personer under 40 års alder trenger hofteproteseoperasjon.

Brusk har variabel slitestyrke fra person til person og det regner man med er noe av forklaringen på det noe uforutsigbare slitasjeforløp som sees i ellers likedan formete hofter.  

Ved symptomer på hofteleddsdysplasi og samtidig fravær av alvorlige slitasje‐/skadetegn i leddet, kan vi for en gruppe pasienter tilby en korrigerende operasjon som hjelp med nåværende plager og for at hofte‐ leddet skal kunne vare lengre før det til slutt må behandles med ?utskifting?/hofteleddsprotese operasjon.

Hvilke operasjoner utføres og hva innebærer disse?

Stillingen av hofteskålen kan korrigeres slik at den støtter kulen bedre.

Dette innebærer at hofteskålen løses kirurgisk fra bekkenet og vinkles inn i en mer gunstig stilling for funksjon og belastning.

Dette inngrepet heter ?periacetabulær osteotomi?, forkortet til PAO.

Kikkhullsoperasjon er noen ganger aktuelt for utbedring av skader i hofteled‐ det som et supplement til PAO.  Dette gjelder bare et mindretall av pasientene.

 

Hva er nytteverdien av PAO operasjonen?

På kort sikt vil de aller fleste pasientene merke en lindring av sine plager, men får sjelden et symptomfritt hofteledd i alle belastningssituasjoner.

Det er et håp om at operasjonen kan hjelpe på lang sikt til å ut‐ sette hofteproteseoperasjonen.  

Langtidseffekten for å unngå artrose/slitasjeutvikling er ikke godt dokumentert utover ca. 10‐15 år grunnet tidspunktet for metodens utbredelse internasjonalt.

PAO har bare siden ca år 2000 vært den vanligste operasjonen for hofteleddsdysplasi hos utvokste.

Det som hittil er blitt klart etter undersøkelse av opererte, er at prognosen for leddet er nøye knyttet til alder på pasienten og graden av skade som er oppstått fram til operasjonstidspunktet.

Den enkelte pasient må derfor informeres spesielt om sin prognose og antatte nytteverdi av inngrepet.

Hvilken risiko har operasjonen?

Inngrepet er regnet som stort, med betydelig risiko for blødning og til dels nerveskader i forhold til hofteproteseoperasjon.

Blødning under operasjonen håndteres med en apparatur som samler opp blod som tapes i sårflatene, og gis tilbake der og da til pasienten i en behandlet form.

Blødning vil likevel prege etterforløpet og medfører en viss grad av slapphet og mangel på tiltakslyst de første ukene etter operasjonen.

Blodoverføring er likevel sjelden nødvendig.

Nerveskader i huden på låret forekommer nokså hyppig (mer enn 1 %) og kan være plagsomme, men behøver ikke være det.

(...)

 

På lengre sikt er risikoen ved inngrepet at det ikke har tilsiktet effekt for symptomlinding og at disse plagene først avhjelpes av en hofte‐ proteseoperasjon.

Denne kommer i så fall tidligere i livet enn det man håpet på å oppnå ved å gjennomføre PAO operasjonen.

Slitestyrken på leddet i forhold til ødeleggelse av bein og liknende er vanligvis mye større etter PAO enn den smertestillende effekten.

Tidspunktet for når en hofteproteseoperasjon blir aktuelt etter PAO er altså svært individuelt.

 

Hva skjer i forkant av operasjonen og hva kan man forvente seg etterpå?

Innleggelse i sykehuset begynner med frammøte en enkelt dag i uken før operasjonsdagen  og da gjennomgår vi et program hvor pasienten møter ulike yrkesgrupper som forklarer detaljer omkring behandlingen.

Anestesilege (?narkoselege?) vil forklare bedøvelsesform og smertelindringsopplegget under og etter operasjonen.

Et smertelindrende middel blir tilført gjennom et tynt plastrør i korsrygg/flanke, og dette brukes under og i noen dager etter operasjonen.

På den måten reduseres behovet for morfinliknende sterke smertestillende og letter derved rehabliteringen betydelig.

Fysioterapeut vil forklare hvordan man kommer seg på beina igjen etter inngrepet.

Sykepleiere vil forklare andre detaljer omkring oppholdet og stellet i avdelingen.

Endelig vil kirurgen prøve å oppklare fortsatt ubesvarte spørsmål omkring inngrepet, og etter en kort undersøkelse gi den endelige bekreftelse på at inngrepet kan gjennomføres påfølgende uke.

Etter operasjonen, blir det et opphold på oppvåkningsavdelingen til neste morgen.

Da er narkosevirkningen såpass stor ennå at kommunikasjon med pårørende best foregår gjennom personalet.

Neste morgen er formen vanligvis god nok  til telefonsamtaler og besøk.

En rolig første dag i sengen med sitting på sengekanten følger så og dersom blødning er stabilisert, setter en i gang med bevegelse ut av sengen påfølgende dag (dag 2), med støtte av personalet og hjelpemidler etter behov.

Krykkegang inklusive i trapper trenes før hjemreise og varigheten av oppholdet i sykehuset er oftest avgjort av hvor godt krykkene beherskes.

God almentilstand er også viktig før en reiser direkte hjem (for dem som bor alene, kan et rehabiliteringsopphold  bli aktuelt og må diskuteres på forhånd).  

Operasjonen er utført med pågående røntgen i kne kontroll, likevel er en kontroll av operasjonsresultatet med et nytt røntgenbilde nødvendig før utreise.

Det vil bli etterkontroll 6 uker og 6 måneder etter operasjonen ved vår poliklinikk, etter dette avtales kontroller på individuell basis.

Ved utreise får man sykemelding og resept på aktuelle smertestillende‐ og blodproppshindrende medisiner. Fysiote‐ rapi behandling etter man er kommet hjem, er vanligvis ikke nødvendig. 

 

Håper dette ga dere noen svar, og litt klarhet i hva som skjer med meg framover.

Helt på slutten vil jeg komme med en liten "disclaimer";

Jeg forteller ikke om dette for at dere skal syns synd på med, dette er fordi det er så mange andre der ute som sliter med de samme plagene, men som ikke blir forstått fordi det er alt for lite kunnskap om veldig mange sykdommer blant de fleste.

 

Ha en fin kveld videre alle sammen! 



Eg ser ut av glaset

Eg ser ut av glaset, men ser ingenting.

Eg gnir meg i augo og myser.

Prøver å sjå kva som er på utsida av glaset.

Men ser fortsatt ingenting.

Er eg død? Er eg blind?

Er det skugge? Er det vind?

 

Men so ser eg.

Der står dei ei lita jente.

Ho står der med ein blomebukett.

Snøklokker som ho sjølv har plukka

Blomar ho sjølv har sett.

 

Ho pleidde å plukke mykje blomar før

Før, før i tida, då alt var så mykje lettare.

Då alle feile val berre opna ei ny dør.

Men no ligg skodda mykje tettare.

 

Jenta går tur med mor si.

Mora leier handa hennar.

Ho fortel om alt ho ser.

Alle blomar, kvar ein stein.

Alt som finnes på vegen heim.

 

Tida går forbi

Og jenta veks til.

Mora vert eldre

Og sovnar til slutt stille inn.

 

Jenta er no vaksen

Men treng fortsatt hjelp

For plaga hennar svinner ikkje hen

Ho sliter med kvardagen og treng stadig hjelp.

 

Den vetle jenta

Blir gammal og grå

Heilt aleine i ei einsam verd

Ho lengtar tilbake til svunne år

Jenta føler seg sliten og redd.

 

Ho var blind, men likevel glad

No er ho gammal og har det ikkje bra.

Ho er svak og knekk snart livstinden.

Det er hennar tur no, til å slå følgje med vinden.

 

- © Hilde Karin 2012

Tilbakefall..

Eg var avhengig før. 

Men nå var kuttene bare svake arr, 

Og minnene bare minner. 

Før visste alle dette,

det var nærmest min identitet. 

Nå har eg mange nye venner, 

Og en kjæreste som aldri har vert borti dette før. 

Eg har brukt tre år.

Tre år på å viske bort min gamle "identitet". 

Men i dag forandret alt seg. 

Idag kom den "gamle" Hilde frem igjen. 

Idag sviktet eg alle, 

Men mest av alt meg selv. 

Mitt navn er Hilde Karin. 

Eg er en selvskader. 

 

 

Kjærleik

Hun mangler 3 fingrer, 

Tennene sine, 

Noe av hukommelsen, 

Og mye av håret. 

Likevel er hun nok det  fineste mennesket jeg kjenner. 

Hun blir så glad,

og lyser opp når jeg kommer på besøk,

hun blir så takknemlig at hun nesten skjelver når jeg gjør noe lite for henne. 

Hun lytter og forteller, 

Og lever seg inn i historiene bedre enn noen skuespiller når hun forteller. 

Det er fordi det er hennes historie. 

Ord kan ikke beskrive hvor mye denne damen betyr for meg,

Og hvor glad jeg er i henne. 

Jeg snakker selvfølgelig om min kjære mormor 💜

 

 

Damen Til Bussjåføren

Hei :)
Alle dere som leste mitt forrige blogginnlegg har sikkert skjønt at jeg er ganske mye hjemme alene, og at dagene mine lett blir lange og tunge.
Så idag vil jeg fortelle litt om noe som har vært en utrolig støtte gjennom disse syv månedene; nemlig min kjære. Ikke bare min kjære som person, men også at jeg har fått lov å være med han på jobb når jeg føler for det, så jeg slipper å sitte hjemme alene med tankene og smertene mine.
I begynnelsen var jeg med ivertfall en gang i uken, om ikke flere, men etter en stund ble det litt for mye for hoftene mine å sitte så lenge.
Så begynte jeg etterhvert med å lage vafler til dem, siden det er min kjære som pleier å gjøre hver fredag.

Kollegene til min kjære syntes visstnok at det var trivelig at jeg kom oppom å stekte vafler og pratet, så etterhvert så er dette blitt noe jeg gjør hver fredag, når jeg er hjemme.

Det jeg hovedsakelig vil frem til med dette innlegget, er at det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre en ellers så grå hverdag litt bedre, og det er ikke så mye som skal til for å føle seg satt pris på.

Tusen takk til min kjære for at eg får være med på jobb iblant, og takk til alle de fantastiske kollegene hans for at dere setter sånn pris på meg og det eg gjør.

Evig stor takk til alle som støtter meg, og som gjør livet mitt litt bedre hver gang.

- Hilde Karin

Min Sykdom - Hofteleddsdysplasi

Hei :)

For en stund tilbake fortalte jeg litt om min sykdom -psoriasis vulgaris, og fikk veldig mye positive tilbakemeldinger.

Psoriasis er, som noen av dere kanskje vet allerede, ikke min eneste sykdom som jeg sliter med.

Hofteleddsdysplasi er kanskje en kjent diagnose for noen, men de fleste jeg møter på daglig, har mange spørsmål.

Som sist så begynner jeg med et lite faktaavsnitt av hva Hofteleddsdysplasi er.


Utdrag fra nhi.no :

Hofteleddsdysplasi er en en utviklingsfeil i hofteskålen. Som regel er dette en medfødt feil, men det finnes også tilfeller der denne feilen oppstår etter fødselen.

Hofteleddet er et kuleledd der øverste del av lårbeinet er formet som en kule (femoralhodet). Denne kulen skal passe inn i en "skål" i bekkenet, som vi kaller hofteskålen (acetabulum). Hos barn med hofteleddsdysplasi er denne skålen for grunn. Lårbeinet kan da lettere "glippe" ut av festet sitt (hofta går ut av ledd).

Ca. 1 av 1000 fødte barn er født med hoften ute av ledd, og ca. 10 av 1000 kan ha grunn hofteskål der lårbeinshodet kan skli ut. Hofteleddsdysplasi er en tilstand som 1 av 100 barn i Skandinavia behandles for. Jenter er mer utsatt for å få denne feilen (6 ganger vanligere hos jenter), og i 20% av tilfellene finnes feilen i begge hofter.

 

Diagnosis & Treatment

Jeg er altså født med denne sykdommen, men fikk diagnosen når jeg var rundt 14-15 år gammel. 

Det første tiltaket som ble gjort etter at jeg fikk diagnosen, var at jeg fikk spesial soler til skoene mine, ettersom jeg og er tverr plattfot og har et ben som er litt lengre enn det andre, håpte vi at det kunne forebygge litt.

Jeg har brukt disse solene i mange år, men ikke merket noe betydelig forskjell.

Når det er sagt så gikk det helt fint i begynnelsen etter diagnosen ble stilt, fordi jeg merket ikke stort utover at det alltid har vært veldig problematisk for meg å for eksempel løpe.

The Pain Comes Out Of The Shadows

Problemene kom ikke skikkelig frem før jeg begynte på videregående, på Restaurant- og matfag-linjen.

Her hadde jeg 3 dager i uken der jeg var på beina hele dagen på skolen, og da begynte hoftene mine etter en stund å trøble.

VG1 gikk ganske bra  -litt ubehag, men ikke noe å snakke om. Men et godt stykke inn i VG2 begynte jeg virkelig å kjenne det, men jeg trivdes veldig godt, og det var kokk jeg ville bli koste hva det koste ville!

The show must go on!

Etter videregående fikk jeg meg lærlingplass som kokk på Park Hotel Vossevangen på Voss.

Jeg likte jobben og alt gikk veldig bra! ... I ca 1 måned. Dette var da jeg virkelig begynte å kjenne på uutholdelige smerter.

Men jeg ville jo ikke gi opp etter en måned, så jeg trosset meg gjennom det, likevel. 

To måneder gikk jeg på jobb, med syyyke smerter, og klistret et smil om munnen, for som en person som har slitt med psykiske lidelser tidligere, har jeg god trening i å ikke la andre mennesker rundt meg se smertene mine utenpå.

What to do now..

Etter å ha jobbet som kokkelærling i tre måneder måtte jeg bare, etter ganske mye pushing fra de nærmeste som visste om smertene mine, og eventuelle konsekvenser av at jeg tvang meg videre uten noe mer utredning, gikk jeg altså til legen og fortalte om hvordan jeg hadde det, og fikk sykemelding.

Helt ærlig så tenkte jeg vel at det ble noen uker der jeg tok det rolig og kom til hektene, før jeg skulle tilbake på jobb.

Men sånn ble det så absolutt ikke.. En sykemelding ble til to, og smerter ble verre.

Så etterhvert som jeg skjønte at dette kunne ta sin tid, bodde jeg midlertidig hos kjæresten min i Fusa, siden jeg ikke så helt greia med å bli på Voss når jeg slet sånn.

Etterhvert ble jeg sendt til Bergen på MR for hoften (det er hovedsaklig venstre hoften jeg sliter med) for å se hvordan det så ut inni.

Svaret jeg fikk fra legen var at brusken inni hofteleddet var begynt å bli brutt ned, som er en konsekvens av ubehandlet hofteleddsdysplasi.

 

Som sagt så ble det bare flere og flere sykemeldinger med tiden, og smertene ble bare verre og verre.

Nå har jeg gått sykemeldt siden 7.oktober, det vil si syv måneder!

Lærlingkontrakten ble oppløst forrige måned, da jeg har fått beskjed fra legen min om at en karriere som kokk bare ville gjort vondt enda verre.

Nå er smertene mine ikke bare lenger i venstre hofte, men også forplantet seg andre steder på grunn av feilbelastning siden jeg prøver å avlaste hoften.

Disse andre stedene smertene har "vandret" til er hovedsaklig høyre hoften, ryggen, nakken og knærne.

De siste 4 månedene har denne smerte-økningen gått hardt utover alt som heter nattesøvn; om jeg får 4 timer (ja, bare 4 timer!) søvn i løpet av en natt, så er jeg overlykkelig, for å si det sånn.

 Jeg er en person som elsker å sove, og fungerer veldig dårlig uten nok søvn om natten, så jeg er konstant sliten og har det vanskelig med å fungere, så sminke og kaffi er mine beste venner i hverdagen.

Men jeg ser lys i tunellen! Jeg har nemlig fått konsultasjonstime på Kysthospitalet Hagevik, så da får jeg vite om det er noe som kan gjøres, og eventuelt når noe kan bli gjort, så der skal jeg nå på mandag.

Ønsk meg lykke til, så skal jeg holde dere oppdatert om dere vil vite hva Hagevik sier, og hvordan det går for meg videre.




VLOGGING IN ENGLISH



Sleep. Worst poem ever

Sleep is overrated,

My pain won't quit

I need it badly

But I can't sleep for shit

GLOSSYBOX - Gled deg til noe nytt!

Hei :)

Eg vil benytte anledningen til å fortelle om noe som gleder meg!

Eg har medlemsskap hos GLOSSYBOX, som er et helt unikt, og fantastisk moro konsept.

Hver mnd får eg en pakke i posten med en beauty-box, med 5 ulike produkter.

Det som er så kult er at eg får testet ut mange ulike skjønnhetsprodukter, fra ulike produsenter.

For meg er det å ha GLOSSYBOX-medlemsskap, helt ekstraordinert, fordi eg er en person som liker å prøve nye ting,

men er ikkje så veldig glad i å måtte gå på butikken å kjøpe ting uten å ha prøvd det først.

For 179,- kr i mnd, får eg, som nevnt, 5 ulike produkter eg kan teste ut. Det er alt fra sminke, hudprodukter, neglelakk osv.

Det vil si at for 179,- i mnd, har eg noe å glede meg til hver måned!

Så snart eg får hentemld på mobilen, så løper eg for å hente pakken, så eg får se ka eg får.

Ikkje nok med at eg får teste ut nye ting, men boksen er jo så utrolig søt!

Slenger med et bilde av den eg fikk sist gang;

 

Det som eg syns er litt ekstra kult med GLOSSYBOX er at du lager en "skjønnhetsprofil" der du velger din;

-Stil

-Hudtone / hudtype

-Hårfarge / hårtype

-Aldersgruppe

etc.

Dette gjør det sååå mye enklere, fordi du får produkter tilpasset deg.


 

 

Eg vil personlig anbefale deg til å få deg et abonnement i GLOSSYBOX om du;

-Liker å prøve nye produkter

-Vil ha noe å glede deg til hver mnd

-Er interessert i skjønnhetsprodukter

-Syns det er vanskelig å kjøpe prosukt som passer deg i butikken

-Vil gi deg selv en gave hver mnd

 

 

Du kan og finne GLOSSYBOX på

INSTAGRAM

FACEBOOK

TWITTER

PINTEREST

YOUTUBE

 

Gi deg selv en månedlig gave, og bli med i GLOSSYBOX!

Klikk her for å fortsette

 

- Hilde Karin

Photoshoot - ModelDayStudio Bergen











Ønskeliste Julen 2014

Heisann :)

 

Det er en stund til jul ennå, men det nærmer seg mer og mer, som betyr at snart får eg det uendelige spørsmålet:

Hva ønsker du deg til jul? Og eg ender opp med å se dumt ut i luften mens vi hører maskineriet i hjernen min gå seg varmt,

uten konkrete resultat.

Derfor har eg i 2-3 år no, skrevet ønskeliste i god tid her på bloggen,

sånn at eg kjapt og enkelt kan svare "Du kan sjekke bloggen min for å få litt info om du vil".

Enkelt, greit og konkret!

Eg oppdaterer dette innlegget i ny og ne, ettersom eg kommer på flere ting.

Her legger eg og med alt fra kjempebillig til dyrere ting, eg forventer ikkje å få dyre ting,

men i og med at det er en ønskeliste, så tar eg med alle ønsker ;)

Nytt eg har gjort med ønskelista i år, er at eg har satt sammen små

inspirasjons-kollasjer i stedet for millioner enkelt-bilder.


Så here goes:

 

Tjukkelabber / strikkesokker

Hjemmestrikket eller kjøpt spiller ingen rolle! (så lenge eg slipper syke farger og flammegarn..)

Smykker





Tatovering(er)

Et lite bidrag i form av gavekort el. penger hadde vert meeget kult ;)

-Hvert eneste øre teller




Retro inspo









Min sykdom - Psoriasis vulgaris

Hei :)

Det er lenge siden eg har blogget nå, og føler at blogginnleggene mine alltid er meningsløse ogsånn så tenke eg skulle fortelle dere litt meir om meg sjølv.

Men først vil eg bare få avklart noe; dette innlegget er ikkje for å få oppmerksomhet, men for å opplyse om en sykdom som folk flest ikkje aner hva er for noe.

Viss du har noe imot at eg forteller om dette, vennligst finn deg noe annet å lese :)

 

Okei, here it goes.

Begynner med et lite utdrag fra wikipedia som forklarer hva selve sykdommen er, kommer litt uttdrag inni teksten og, det vil være merket med " ":

 

"Psoriasis er en kronisk inflammatorisk hudsykdom som gir tykke skjelldannelser og som dekker en rød og sår hudoverflate.

Forandringen skjer i overgangen mellom overhuden og lærhuden i Basal-cellelaget. Den normale celledelingen skjer på ca. 30 dager, men hos en med psoriasis skjer denne på mellom 4 og 7 dager. Den økte celledelingen øker også hudens behov for energi, blod og oksygen. Det er dette som ofte gjør psoriasisutslettet rødt og hissig, i tillegg til at det flasser døde hudceller.

Psoriasis kan forekomme overalt på kroppen, men er hyppigere observert på bein og armer, særlig på albuer ogknær, i hodebunnenhender og føtter, i ansiktet ved hårfeste eller rundt nese og øyenbrynrygg og brystnegler,armhulerlyske og andre hudfolder."

 

Altsåå, hos meg forekommer det som oftest KUN i hodebunnen og ved hårfeste, meen er eg stresset, lei meg, svetter mye etc. så forekommer det også på ørene ved at huden min "sprekker" ved øreflippen og over øret, altså der øret er "festet" til hodet.

Eg får det og av og til i øyenbrynene, på innsiden av albuene og som små røde flekker generelt på kroppen, "sprekker" ved øye og får skjellag og rødhet under øyet, hakk og delinger i neglene mine, i tillegg så påvirker det hvordan ting gror som når eg for eksempel tar hull i ørene / piercinger etc., men som sagt; hovedsakelig i hodebunnen.










// Alle bildene er mine, og tatt i dag og totalt uredigert//

"Arvelige faktorer spiller en viktig rolle, men hvorfor noen får psoriasis og andre ikke er ukjent.

Forskningen viser at dersom begge foreldre har psoriasis, er det 65-70 prosent sannsynlig at barna arver sykdommen. Andre årsaker til utbrudd er infeksjoner, psykisk stress og ubalanse, enkelte medikamenter, traumer og gullsprøyter."

 

Alle som ikkje har kjennskap til sykdommen har ulike reaksjoner, men den første reaksjonen eg som oftest får, enten det er direkte eller indirekte, er at det er ekkelt og om det er smittsomt. Og svaret er nei! Det er hverken ekkelt eller smittsomt.

Om noen forteller deg at de har andre sykdommer som forkjølelse, diabetes etc. så sier du vel ikkje "æsj" gjør du vel? Nei. Korfor gjør folk det når det kommer til psoriasis? Fordi det er alt for få som har skikkelig kunnskap om sykdommen i dagens samfunn. Vi vet mer om livstruende sykdommer på 1700-tallet enn hva den gjennomsnittelige nordmann vet om denne sykdommen. Derfor er eg aldri sjokkert når eg får rare spørsmål.

Men så leser folk litt om det og tenker "Okei, så du har psoriasis.. no big deal. Det er jo ikkje noe seriøs sykdom, det forandrer jo ikkje livskvaliteten eller noe??"

Og svaret her er dessverre at viss du sitter å tenker det nå, så bør du tenke om igjen. Psoriasis er kanskje ikkje en veldig stor greie for den utenforstående, men for meg er det plagsomt. Eg har hatt det siden eg var ganske så liten, og det er arvelig. Og gjennom livet mitt har det påvirket søvnen min, konsentrasjonen min, gitt meg mye hodebry (kan tolkes på flere måter) og sist men ikkje minst er det den største faktoren i livet mitt til dårlig selvtillit. Ja, det gir deg dårlig selvtillit. Og det spesielt på grunn av uvitenhet fra omverden. På barneskolen ble eg mobbet og hengt ut fordi eg "hadde lus hele tiden", men nei, det var psoriasis. Hver gang eg har håret i strikk kan du se hvite "klumper" med skjellag og død hud som henger fast i håret mitt. Eg tåler ikkje min egen svette, for da begynner hele kroppen min å klø og viss ikkje eg dusjer fort nok etter det starter, så får eg røde roser på kroppen, artig ikkje sant? Nope.

Tilstanden min har faktisk vært så ille at eg måtte bruke såper, sminke og parfymer kun kjøpt på apoteket.

Eg har aldri gått til en eneste frisør som ikkje har spurt meg om det, eller gitt meg rare blikk og blitt heelt stille. For min del er det bedre om folk spør.

Mange ganger spør dei meg og mange spørsmål om sykdommen, for dei har lært litt om den, men aldri møtt noen med det, og det er for meg veldig fint at dei vil spørre for å ha litt kunnskap for neste gang dei møter noen med sykdommen, fordi det er ikkje alle som syns det er greit å snakke om, noe eg forstår veldig godt.

Eg er heldig som har mange gode og forståelsesfulle venner, uten dei hadde eg følt meg totalt utenfor i dei periodene.

Men korfor behandler du ikkje det då? Dette spørsmålet får eg og en god del, svaret er at eg har brukt mer eller mindre hver eneste hjemmebehandling som finnes siden eg var liten, og det funker en stund- så blir kroppen min immun og ting blir verre. Det er en behandling som har fungert for meg- den innebar tjærebehandling på hudavdelingen på Haukeland i 28 dager, og ja, eg talte dager til eg kunne komme hjem igjen uten psoriasis, å som eg gledet meg!


//Bildet av meg på haukeland i februar 2012, måtte ha på hette fordi tjæren ødelegger alt av klær etc..//

Eg var psoriasis-fri i noen mnd før helvette brøt løs igjen. Eg gråter når eg forteller dette, fordi så og si hele livet når alle andre har ønsket en perfekt kropp, drømmeprinsen, rikdom, lykke osv. har eg alltid ønsket å få leve uten denne sykdommen. Det er mitt største ønske. Psoriasis er kanskje en bagatell i forhold til mange andre sykdommer, men sånn som det har påvirket mitt liv, så ville eg ikkje ønsket dette for min værste fiende en gang.

 

"Forskningen viser at dersom begge foreldre har psoriasis, er det 65-70 prosent sannsynlig at barna arver sykdommen."


Eg vet eg er ung, men tanken på at dette er arvelig og at mine barn mest sannsynlig vil få det en gang, gjør at eg ofte gruer meg for fremtiden.

 

Poenget med dette blogginnlegget var å hjelpe allmennheten til å forstå hvordan eg som psoriatiker har det med meg sjølv og omverden pga sykdommen.

Eg hadde aldri trodd at å skrive et blogginnlegg om det ville være så sterkt for meg å gjøre men det var det. Eg står for alt eg har sagt i innlegget og håper at folk vil forstå, om ikkje annet ivertfall prøve å forstå.

 

* Er alltid hyggelig med kommentarer og meninger, så dere er mer enn velkommen til å bruke kommentarfeltet evt sende meg mld privat på bloggen, om dere vil holde det utenfor resten av verden :)

 

Ha en fin dag!

- Hilde Karin

Ønskeliste 18 års dag :)

Har fått ein del spørsmål om ka eg ønske meg te bursdagen, så derfor har eg rotet opp i tidligere ønskelister her på bloggen og fått litt inspirasjon istedet for å gi det evinnelige svaret "Eg veit ikkje..".

Her finns både billige, litt dyrere og dyyre ønsker! :)

Vil og berre sei at bildene kun er til inspirasjon og rettleding :)

 

1. Piercing-smykker

 

2. Nissan eller Volvo - genser/jakke/ting osv.

3. Speilrefleks kamera

4. Kjoler

 

5. Diverse smykker, ringer, øredobber osv.

 

 

 

 

 

6.Solpass

 

 

7. Whittard Vanilla Strawberry Tea

 

8.  Klær

¨

 

9. Gavekort

10. Sminke

11. Pynteputer

 

 

 12. Pengar

 

13. Ekstern CD-rom til PC.

14. Inspo-skilt

 

15. Sko

 

Going down the memory lane right trough my childhood

Tja.. det fine med å ALLTID ha noe likt som min bror (her støvlene på begge bildene)? det er at veel.. ja, du får varige mên og forferdelige traumer..





Blond og blid

Fårup sommerland og skattejakt ftw!

Volvo for life. <3 Born and raised to drive a volvo.





Meg og brodern <3 Han blir 20 år i morgen, og eg blir 18 i mars :) <3

My Addiction ATM

 






Carlove

Nissan Primera                                                           <3                                    Peugeot 306




Hair Everywhere

Gjekk gjennom litt bilder og har jo vært igjennom litt ulike hårlengder, -frisyrer og farger opp gjennom årene, og tenkte eg skulle lage en liten bildedryss for å vise dere.

Da eg skjønte at det ble litt bilder, så lagde eg 6 ulike kollasjer med ulike bilder fra tidene :)

 

Enjoy!












* Syns om kollasjene?

 

* Og hvilke frisyre/farge/lengde syns du eg kledde best? :)

Updateee

Bildedryss..

Ny bil til min kjære <3 Peugeot 306, 1997 mod. <3

 

Meg og min bedre halvdel <3

Haha, kjæresten min prøver brillene mine! Finingeen <3

Selfieee ^_^  

Kystbussen ftw ^^

Selfie nr. 2 :)

Nyttårslook











This happens in 2014

  • Siste året på Fusa vgs
  • Blir 18
  • Ta lappen
  • Kjøpe bil
  • Reise til Island
  • Få lærlingplass
  • Flytte til Voss

Dette er blant di største tingene som skjer for min del i det kommende året.

 

Godt nyttår!

Minner fra den gang da!

Halla bloggen te Hilde <3

Eg e bare innom for å slenge med noen bilder frå den gang da når vi va ung, og litt sånt!











 awww e ikkje vi søte <3

 

klem frå Malena <3

Ønskeliste Julen 2013 :)

Vet eg er treig og at det er liitt vel seint å komme med ønskeliste til jul, den 6. desember meeeen ivertfall (slenger med noen bilder til inspirasjon som kan brukes som "guidelines" ^^  ;

- LISTEN BLIR OPPDATERT ETTERHVERT, DERSOM EG KOMMER PÅ NOE MER :)

Denne teen, den er fullstendig himmelsk! <3

Moroccanoil- produkter



Inspo - skilt

Ringer, smykker, armbånd, øredobber osv

Klær, spesielt ønske om kjoler :)

Hårprodukter

Speilrefleks kamera



Sminke





Piercing smykker







Volvo - ting <3

Da e VOSS!! BILDER- hovedsaklig skrytebilder og fra Snapchat



































Hårfargen som forandret seg - STEG FOR STEG blond til rød




Redneck - PHOTOSHOOT

Heijaa :)

Idag hadde eg ein liiten photoshoot med meg sjølv i mangel på bedre ting å gjer på. 

I tillegg så ville eg ha litt fine bilde av meg sjølv med rødt hår sio eg farga da opp igjen på lørdag og digger det :))

såe ja, her er bildene;


Q: Hvilket bilde likte du best? :)

 



Redneck Redhead RED HAIR!















Bildedryss fra den siste tiden

Her kommer noen bilder fra siste tiden :)

Times change, so do people.

10.klasse |    Vg1    | Vg2

 

 

Forandra meg?

Les mer i arkivet » November 2016 » September 2015 » August 2015
Hilde Karin

Hilde Karin

21, Os i Hordaland

Dagbok, tidsfordriv, skryt, klaging, bilder, musikk, hverdag.. You name it!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits